Drikke det vannet som ormene hadde ligget i

isbn-13: 978-82-495-0363-6, isbn-10: 82-495-0363-5

Baksidetekst:

”Noen ganger, tenker jeg, noen ganger vil jeg bare dette. Bare løpe. Bare løpe ut i havet, bare løpe ut og drukne, bare løpe ut og svelge vann og aldri mer, tenker jeg, aldri mer gjøre det samme.”

Hva er forandring? Hva springer forandring ut av, og hvordan arter den seg? Er utvetydig, ufravikelig forandring mulig bare gjennom selvmordet? Drikke det vannet som ormene hadde ligget i er en fortvilelsens og rådløshetens tekst, en roman om død, savn og søvn. Den er en elegisk sang og en rasende, makaber tirade om det å miste noen, om det å holde fast og det å slippe.

Utdrag fra anmeldelser:

”Vanskelig, men vellykka (…) et særegent og språksikkert møte med norsk litteratur” (Helena Nielsen, Universitas på nett, 26.9.06).

”Fengende og poetisk (…) Språket i Drikke det vannet som ormene hadde ligget i er utrolig vakkert, handlingen er ofte uklar, fordi man ikke kan skille mellom drøm og virkelighet, men språklig er denne boken så absolutt å anbefale” (Marthe Edvardsen, Fredrikstad Blad 15.10.06).

”En helt særegen stemme i norsk samtidslitteratur (…) Kristin Ribe er uten tvil ikke bare en god, men også en viktig forfatter” (Mari Nystumoen, Adresseavisen 23.10.06).

” Nova Anbefaler : (…) Fortellerstemmen og språkstrukturen sikter på å formidle det indre på en troverdig måte, ikke det ytre. Les denne hvis du vil ha en bok som utfordrer deg både med sitt innhold og sin form” (Universitas, 25.10.06).

”Ribes stilistiske  følsomhet er særegen. Det samme er innstendigheten” (Vigdis Ofte, Stavanger Aftenblad 3.11.06).

”Det er bøker av forfattere som Kristin Ribe, Gunnar Wærness og Øyvind Ådland som burde være lagt fram i store stabler, sier Arild Vange. … Opprøret hos disse tre … foregår mer i selve språket enn i hvilke temaer de skriver om.” (Adresseavisen 7.12.06).

”I sin nye roman dissekerer Kristin Ribe far/datterforholdet. Og dette er sterke saker (…) Språksikre Ribe vet hva hun gjør. Og det er mange vakre passasjer i denne gjennomførte boka.” (Cathrine Krøger, Dagbladet 5.2.07).