Sverm, Elektrobygget NTNU

Foto og tegning. Format 50×75

image_thumb[9] image_thumb[2] image_thumb[3]

”Elektronelv på stang.
Electrons floating over high voltage masts.”

image_thumb[4]
“Figur 2.22, utendørs isolator”

image_thumb[5] image_thumb[6]
image_thumb[7] image_thumb[8]
Og jeg tar bilder av elektronelver, bilder av mastene som holder dem oppe fordi Sidsel, fordi Sidsel som hver dag jobber med høyspentledninger skal få noe, gi noe, fordi jeg vil se hva det er, fordi jeg vil nærme meg det farlige, være i nærheten, ta det med inn, ta et bilde, fordi jeg liker Sidsel, fordi jeg liker de blå ringene. Og mastene, får jeg vite, mastene er mye billigere enn å legge kabel i bakken og jeg liker det, tenker jeg, liker at de er i lufta med det blå, at jeg kan se masta og metallet og at de er i lufta og jeg liker de av stål best, tenker jeg, de kommer høyest. Og de blå ringene, de blå ringene, får jeg vite, er store motstander, isolatorer mot strømmen så ikke strømmen skal gå fra ledningen og ned masta mot bakken og bli borte, borte for abonnentene, for e-verket, de er laget av glass, får jeg vite, laget som skåler for å hindre vannfilm i å legge seg på dem når det regner, slik at de likevel leder strøm og strømmen går i bakken og blir borte, laget for å holde krypeveien tørr, får jeg vite, satt på rekke fordi spenningen over masten er så stor, fordi hvert ledd bare tåler ca. 20 kV og spenningen over høyspentmaster er i størrelses-orden 100 000V, på Risvollan 300 000V, og jeg ser på mastene og jeg liker det: «Hvert ledd representerer en viss kapasitet K, og hver bolt og kappe som holder to ledd sammen representerer en viss kapasitet C mot jord som er representert av masten og traversen». Det er bare sånn, tenker jeg.