isbn 82-495-0210-8
Baksidetekst:
”Jeg sier jeg er en ung kvinne. Jeg sier jeg er seksogtjue år, sier jeg, og regner årene fra den dagen da mora mi fødte meg. Jeg fødte deg, sier mora mi til meg, jeg ville ha et barn og jeg fødte deg og du var et ønsket barn, forteller hun meg, påfallende ofte sier hun det, og jeg bodde hos henne. Nå er jeg seksogtjue år, sier jeg. Jeg sier jeg er, sier jeg. Jeg er utvalgt av gud, jeg er en skaper. Jeg føler at ordene kan snakke til meg.
Snart, tenker jeg ofte, snart kjenner jeg ingenting lenger.”
Utdrag fra anmeldelser:
”Et særegent språklig driv hele veien (…) Det er humor, sorg, overskudd og tyngde i teksten som gjør den til svært god lesning, og til tider også svært poetisk” (Mari Nystumoen, Adresseavisen, 03).
”Ribe har åpenbare talenter, hun har noe på hjertet, og hun har mot til å formulere seg annerledes” (Øystein Rottem, Dagbladet 03).
”Fremragende forsnakkelser (…) Kristin Ribe er debutant. Det skulle ingen tro. Hennes første roman bærer preg av en særegen fortellerteknikk og et sterkt innhold (…) Og forfatteren viser hvor dyktig hun er ved at ord og setninger som lett kunne ha fortont seg som en forvirret grøt av meningsløs tekst, henger sammen og gir et skarpt bilde av en person som er like uenhetlig som de fleste av oss” (Maria Gran Hansen, Tønsberg Blad 03).
”Eg seier det likevel: Forsnakkelser er den beste boka eg har lese på lenge! Eg håper Kristin Ribe får både debutantpris og fleire andre stipend, slik at hi kan bli sitjande og skrive fleire slike grundige forsøk på sann framstilling (…) Men det er sjeldan det blir gjort så bra; så presist, så gjennomført og så ujålete i patosbruken. Og måten Olaf Bull-diktet ”Dig vil jeg ømt i rytmer nagle fast” blir brukt på i denne romanen, er i seg sjølv grunn god nok til å springe til butikken” (Olaug Nilssen, Morgenbladet 16.1.04).
”Ribe fortjener ros fordi hun gjør oppmerksom på hvordan det å fortelle, og konsekvensen av det fortalte, nødvendigvis er knyttet til hverandre. Samtidig er hennes egen språkføring gjennomreflektert og overbevisende (…) Forsnakkelser fengsler til siste side fordi leseren nærmest som en detektiv konstruerer sannheten om et modermord. Den er underholdende i de komiske avsnittene, som domineres av den kvinnelig jeg-fortellerens subtile ironi og uhyggelige assosiasjonsevne. Og den er diskuterende og oppklarende der den viser frem hvordan språket fungerer med hensyn til bearbeidelsen av en vanskelig psykisk situasjon. For å få med seg alle detaljene og nyansene i denne rike romanen, er det imidlertid lurt å lese den ikke bare én gang, men (minst) to ” (Christine Hamm, Vinduet 04).
”Dette er så utrolig beundringsverdig, og viser hva boka kan på sitt beste (…) Kristin Ribe er et navn jeg kommer til å huske” (Simen Hagerup, Dagsavisen 03).
”Her finner vi både det såre, desperate, men også glimt av humor (…) Et velfundert og solid stykke debutantarbeid” (Linn T. Sunne, Oppland Arbeiderblad, 21.1.04).