VÅKE (Håret gråter jeg i)

isbn 978-82-495-0571-5

Baksidetekst:

”Og du må gå, Maria, du må absolutt fram, gå, over en bekk, og du går langs den og ser, går oppover og nedover men den er så brei, helt enorm av all snøsmeltinga men til slutt ser du en slags overgang av jernbanesviller og du går med forsiktige skritt og klarer det nesten, er nesten halvveis men så glir du, glir av stokkene og ned i vannet og du mister pusten, hiver etter pusten, kjenner det iskalde vannet mot magen og du klamrer deg opp igjen og går i stedet ned til havna men også den er oversvømt. Det er vann overalt, i alle kjellere og små planker og pappesker flyter og du må snu igjen. Mørket du går forbi. Ned til sjøen, langgrunt. Gutten som drukna i isbader-rekka. De to pinnene i bekken. Til slutt glei de uti. For korte, selv på stammens smaleste. Det var da han kom.”

I denne romanen er det vanskelig å skille mellom søvn og våken tilstand, hva som er og hva som kunne vært. Gjennom ulike stemmer og stilarter skrives fortellingen om Maria og Gabriel fram på en ny måte. Maria sier hun har født et barn, men Barnet lar seg ikke finne igjen, og hun blir ikke trodd. /// VÅKE (Håret gråter jeg i) er en motstandens bok, om sex som det naturligste i verden, om det å leve ut sin lyst og om det å ligge under.

Utdrag fra anmeldelser:

”Årets 20 beste norske ….. Dristig og mørk: Kristin Ribe er en forfatter som våger å gå inn i de mørkeste lagene av sinnet, i et grenseland der en møter vold og galskap, overgrep og søken etter en slags sannhet, som om det skulle kunne finnes.”

Geir Vestad, Hamar Arbeiderblad

”En medrivende og til tider skrekkelig fortelling. Stemmer siver inn i andre stemmer … Det er religiøst, og det er mystisk. Teksten skildrer en forrykt og flerstemt samtale mellom et liv som nesten tapes og troen på evigheten. … Dette er en spennende roman på flere måter. Historien er fengslende, hva har egentlig skjedd med Maria?”

Linda Kaspersen, Adresseavisa

”Universell tematikk i eksperimentell form: Kristin Ribe har blitt en kritikeryndling på grunn av sine tre romaner, som alle utfordrer realismens sjangerkonvensjoner. … Men om bibelhistorien pynter på sannheten rundt jomfrufødsel, kan Ribes roman like gjerne leses som en tematisering av hendelser som ikke virker rasjonelle. … Denne romanen holder muligheten åpen for at det utstøtte, marginale og urene tilbyr en form for motstand mot vedtatte sannheter.”

Gro Jørstad Nilsen, Bergens Tidende

”Marias historie kan leses som en frittstående drøm uten nødvendige årsaksforklaringer, og det er nettopp da jeg synes boken er på sitt beste. Når stoffet allikevel påtvinger fortolkning, henger dette sammen med intensiteten og nærværet Ribe formidler på tross av den overveldende polyfonien. Det er både ubehagelig og frustrerende å lese VÅKE (Håret gråter jeg i). Leseren må ta stilling til det som fortelles, man klarer ikke forholde seg likegyldig til stoffet, uavhengig av om man liker det man leser. Kanskje er det nettopp dette paradokset som gjør Ribes roman til en av høstens mest utfordrende og særegne utgivelser.”
Linn Rottem, Nordahl & Eftf #3-4/2008