 |
Og jeg ville likne Eugène Atget, Eugène Atget som i tretti år tok bilder av drosjer i Paris, jeg ville være med i det som skjedde, bekrefte det, men uten selv å bli lagt merke til, bare se det, ta bilde og fortsette. Og fra 1. mai til 1. november 2000 hadde jeg alltid med meg kamera når jeg gikk rundt i Trondheim, og når drosjene kom, tok jeg bilder fra hofta, så ingen skulle se meg, så jeg ikke skulle kunne bestemme over bildet, bare være der, samtidig, tilfeldig, og likevel, legge merke til, ikke bare forbi, men fortsatt. |
