isbn 978-82-495-0571-5
Baksidetekst:
Pappa, kan du fortelle fra da jeg var liten? Kan du fortelle om da jeg sovna på nyttårsaften og du måtte vekke meg så jeg skulle få se rakettene?
En tolv år gammel gutt bor sammen med faren sin, de lever sitt liv, men plutselig en dag er alt annerledes. Gutten er kreftsyk. Hva bli viktig i en kamp for livet? Hva har vi å stille opp med i møte med døden? Hva er døden, kan den åpne seg for oss?
Denne romanen reiser store spørsmål og trekker tråder til norrøn dødsmytologi og sagn fra en stor kulturkrets. Dette er samtidig et gripende portrett av en far og en sønn, her er varme og humor, sinne og dyp fortvilelse, rådvillhet og klarsyn.
Utdrag fra anmeldelser:
«Med hovudfag i nordisk i botnen, utfaldar ho seg i si spesielle litterære form, med gåter, uventa sprang, leik med lydar – både i vanleg norsk og gamalnorsk. Dristig, fantasifylt og med stor innsikt grip ho fatt i norrøn og annan mytologi … Syn er ein krevjande roman, fragmentert og full av utfordrande tenkesprang … I bakgrunnen finst Samuel Beckett og Jon Fosse, men Ribe har etter kvart utvikla ei eiga forfattarstemme som imponerer»
Bjarne Tveiten, Fædrelandsvennen
«Ribe lar katastrofen manifestere seg i romanteksten gjennom ulike stilnivåer … Finnes det noe annet enn klisjeer som kan beskrive opplevelsen, klisjeer som ikke kan bli til litterær prosa? … Kristin Ribe klarer, om enn på en annen måte, å skape en litterær verden for tapet, der hun med litteraturens ressurser levendegjør de selvfølgelige, men sanne, språklige vendingene. Derfor er romanen Syn enormt vond lesning: Den viser tapet – vårt eget tap – i all sin umulighet»
Bernhard Ellefsen, Morgenbladet
«Som leser må en slåss litt med denne teksten. Men den er verdt det … Jeg trenger å slåss med ordene og stemmene, vri boksidene, tankene og av og til følelsene mine, for å komme inn til, der i alle fall jeg finner, glitrende perler og rubiner. Jeg trenger å kjempe litt, både for at meningen og hensikten ligger skjult, men også fordi selve arbeidet føles godt … Klart dette er en grufull, grøssende realistisk og uutholdelig historie. Og jeg gråter. Men jeg gråter ikke fordi Ribe åpenbart spiller på mine følelser, eller fordi hun bruker billige triks og patetiske virkemiddel. Som en følge av motstanden i teksten, av den mentale utfordringen det er å lese og tolke og å forstå, forsvinner jeg av og til. Jeg mister meg til ordene, og til historien om den skrekkelig redde gutten og den utrøstelige faren. Og det er her jeg gråter. I spenningen mellom kunstens og litteraturens konstruksjoner, og hverdagens konkrete, ofte smertefulle virkelighet»
Linda Kaspersen, Adresseavisa
”Kritikernes favoritter 2010”
Adresseavisen
”Syn er opprivande trist … interessant og overtydande. …. loddar djupt … Ribe skriv ærleg og kompromisslaust, og ho har utvikla eit språk som skil seg klart ut frå den gjengse samtidsprosaen.”
Oddmund Hagen, Dag og Tid
Syn er slik ei undersam bok. Og hugtakande. I meg finst det eit skilje mellom før og etter Syn … Boki kveikjer snautt det utvendige synet ditt, augo dine, men ho kan gløda opp det innvendige synet, det du ser i hugen, i sjølve deg»
Kristin Fridtun, Motmæle nr. 59